Grader av hørselstap
0-24 dBHL: Normal/god hørsel
25–39 dBHL: Mild hørselsnedsettelse Du har problemer med å oppfatte hvisking, svak tale og tale i støyende omgivelser.
40–54 dBHL: Moderat hørselsnedsettelse Du har problemer med å oppfatte vanlig tale, selv i nær avstand og rolige omgivelser.
55–69 dB HL: Moderat til stor hørselsnedsettelse Du har problemer med å oppfatte tale, selv i daglige konversasjoner og i telefonen.
70–89 dB HL: Stor hørselsnedsettelse Du har problemer med å oppfatte tale selv om det det prates høyt og tydelig. Du har problemer med å høre utrykkningskjøretøy og en dør som slåes igjen.
90+ dB HL: Alvorlig stor hørselsnedsettelse Du har problemer med å høre f.eks en motorsykkel som starter opp og maskinelt utstyr som motorsag etc.
Vær oppmerksom på at graderingen er basert på audiogramdata og at audiogrammet alene ikke kan gi et fullstendig bilde av en persons totale hørselsfunksjon. (Grad av hørseltap regnes ut fra gjennomsnittet av høreterskler ved 500, 1000, 2000 og 4000 Hz på det beste øret.)
Typer og årsaker til hørselstap
Nevrogent hørselstap
Nevrogent hørselstap er det mest vanlige hørselstapet. Tilstanden refererer til skader i cochlea (indreøret) eller hørselsnerven. De fleste nevrogene hørselstap skyldes forringelse av de tynne hårcellene i cochlea og overføringen av lyd til hørselsnerven og videre til hjernen. Ofte skyldes hørselstapet den naturlige aldringsprosessen, men det kan også være forårsaket av støy, arvelige faktorer, medikamentelle årsaker som kjemoterapi og stråling, hodeskader, virusinfeksjoner i indreøret eller det kan være medfødt (infeksjoner under svangerskap eller komplikasjoner i forbindelse med fødsel).
Nevrogene hørselstap kan ikke korrigeres medisinsk, men som regel vil det hjelpe med høreapparat.
Mekanisk hørselstap
Mekaniske hørselstap er forårsaket av hindringer som gjør at lyden ikke når fram til indreøret. Noen av årsakene kan være:
Medfødte misdannelser i øremusling og/eller øregang
Øregangen er tett av ørevoks
Hull eller arrdannelse på trommehinnen
Væske i mellomøret
Ørebetennelse
Sammenvoksing av ørebenskjeden (Otosclerose)
Brudd på ørebenskjeden
Mekaniske hørselstap kan i noen tilfeller være forbigående og noen kan korrigeres ved hjelp av kirurgi. De aller fleste vil være godt hjulpet av høreapparat. Kombinert hørselstap Det er mulig å ha et hørselstap som både er mekanisk og nevrogent samtidig. Den delen av hørselstapet som er mekanisk vil ha samme mulighet til forbedring som rene mekaniske hørselstap og man kan som regel hjelpes med høreapparat.
Tinnitus
Det er ikke så uvanlig å være plaget av tinnitus - øresus - i tillegg til nedsatt hørsel. Hos enkelte kan det være en støyskade som har årsaket hørsesltapet og tinnitusen. Nedsatt hørsel kan også forsterke tinnitus.
Tinnitus defineres som oppfattning av lyd som utelukkende kommer fra aktivitet i nervesystemet og som ikke er relatert til noen form for ekstern stimuli.
Hvilke lyder man hører varierer fra person til person, men tinnitusen beskrives gjerne som ringing, piping, susing, hyling eller hvisking.
Å høre eller oppleve tinnitus er svært vanlig. For de aller fleste dreier det seg om midlertidig tinnitus som ikke oppleves skremmende eller plagsom.
Tinnitusklinikken ved Sørlandet sykehus har utviklet et kjempefint nettsted om tinnitus. Her finnes helsefaglig kvalitetssikret informasjon beregnet for deg som er tinnitusrammet, nærperson til en tinnitusrammet, fagpersonell som møter personer som er berørt av tinnitus og andre informasjonssøkende.
I tillegg har de utviklet flere gratis E-læringskurs om tinnitus, søvn og avspenningstrening, disse finner du også på nettstedet:
Hørselsmåling / audiogram
Rentoneaudiometri Når vi måler hørsel bruker vi en referanseverdi for lydstyrke, dB HL (desiBel hearinglevel), hvor 0 dB tilsvarer gjennomsnittlig høreterskel for normalthørende. Med høreterskel mener vi den svakeste lyden man kan høre. Vi måler lyder (rene toner) i det frekvensområdet som er viktigst for tale, dvs 125 Hz – 8000 Hz (Hertz). 125 Hz er en veldig mørk lyd (basslyd) og 8000 Hz er en veldig lys/skarp lyd (diskantlyd). Dette frekvensområdet favner 6 oktaver. Vi markerer de svakeste lydene du kan høre på de forskjellige frekvensene, med (røde) sirkler for høyre øre og (blå) kryss for venstre. Audiogrammet viser hvordan hørselen er sammenlignet med normal hørsel. Jo lengre ned på diagrammet markeringene er, jo dårligere hørsel. Ved å følge tallskalaen til venstre kan du se hvor mange dB dårligere enn normalhørsel for hver enkelt frekvens. Dersom det er en pil som peker nedover ved markeringen, betyr det at lyd for denne frekvensen ikke kan oppfattes selv ved høyeste målbare styrke. Da er man døv for den aktuelle frekvensen.
Ifølge graderingen øverst på siden, kan dette eksemplet sies å være et moderat hørselstap.
Taleaudiometri
I tillegg til å måle hørselen for rene toner blir det også foretatt en test hvor man skal gjenta ord. Det spilles 10 og 10 ord på forskjellige lydnivå. Ordene som avspilles er fonetisk balansert, slik at alle de forskjellige språklydene er representert på samme måte som i daglig tale. Kan man gjenta alle de 10 ordene på et bestemt lydnivå, oppnår man 100 % taleoppfattelse for det nivået, 7 ord gir 70% osv.
Man skulle kanskje tro at alle kan oppnå 100 % taleoppfattelse bare lyden blir sterk nok, men slik er det dessverre ikke. Mange hørselshemmede opplever å høre dårligere når lyden blir veldig høy. Du kan lese mer om dynamikkområde her.
I dette eksemplet oppnås 100 % taleoppfattelse på høyre øre, men kun 80 % på venstre øre. I snitt kan denne personen forvente å høre ca 90 % av det som blir sagt dersom han/hun har et høreapparat som er innstilt optimalt og dersom det er snakk om forholdsvis rolige omgivelser.
Talebananen
Illustrasjonene av talebananen er laget av Statped og hentet fra www.sansetap.no, gjengitt med tillatelse.
I tillegg til å måle taleoppfattelse, kan man få en forståelse av hvilke lyder man hører og ikke hører ved å se på talebananen. Talebananen viser hvordan talelydene er omtrentlig fordelt. Vi ser i hvilke frekvensområder de ulike talelydene ligger og vi ser hvor sterke de er. Husk at dette er et gjennomsnitt, noen snakker med svært svak stemme, andre med sterk stemme og det er forskjellig hvor lys eller mørk en stemme er. Det er også språklige og dialektiske forskjeller på frekvens og styrke på språklydene.
Her er hørselsmålingen plassert sammen med talebananen.
Nå ser vi at hørselstapet er for stort i diskanten til at vedkommende kan oppfatte f-, k-, p-, t-, og h-lyder.
Også s-lyder er vanskelige å høre hvis det ikke snakkes ganske høyt. Æ- og l-lydene ligger også på grensen.
Hvis man sitter på tomannshånd slik at man ser den som snakker og hvis det ikke er noe bakgrunnsstøy som forstyrrer, så går det nok likevel ganske greit å høre.
Dette er fordi at når man ser den som snakker, så kan man -bevisst eller ubevisst- lese litt på munnen og også på skjønn «fylle inn» lyder man ikke hører.
Det blir straks mye vanskeligere når det er andre lyder rundt som forstyrrer. Da er det flere og flere ordlyder som ikke høres, og vanskeligere og vanskeligere å «fylle inn» på skjønn.
"God dag mann" sa lensmannen, "Økseskaft" sa ferjemannen. (T. Kittelsens illustrasjon)