Ubehandlet hørselstap kan føre til demens

Visste du at hørselstap er en av enkeltfaktorene som medfører størst risiko for utvikling av demens? Og at risikoen kan reduseres ved å begynne med høreapparat i tide?

Sammenhengen mellom ubehandlet hørselstap og demens har vært gjenstand for forskning i flere tiår, men det var først rundt 2011 at koblingen ble tydelig vitenskapelig etablert.

Forskning publisert de siste årene har i stor grad forsterket og nyansert kunnskapen om denne sammenhengen, samt gitt dypere innsikt i både risikoens reelle omfang, de underliggende mekanismene og effekten av forebygging.

Nyere nevrobiologisk forskning og MR-studier (blant annet publisert i Brain og eNeuro i 2024–2026) har forsøkt å forklare hvorfor hørselen påvirker hjernen:

• Kognitiv belastning -Når hørselen svekkes, må hjernen bruke enorme ressurser på å tyde og avkode uklare lyder. Dette «stjeler» energi og kapasitet fra andre funksjoner som hukommelse og tenkning.

• Hjerneatrofi -Manglende lydstimulering fører til at hørselsbarken og tilstøtende områder i hjernen (som tinningslappen, viktig for hukommelse) krymper raskere over tid.

• Sosial isolasjon -Personer som hører dårlig, trekker seg oftere unna sosiale sammenkomster fordi det er utmattende å følge med. Sosiale tap og ensomhet er i seg selv en stor, uavhengig risikofaktor for demens.

  
  

Noe nyere forskning undersøker også om hørselstap og demens kan skyldes en felles underliggende sårbarhet i nervesystemet eller karsystemet som rammer både øret og hjernen samtidig.

Forskningsartikler vi har notert oss gjennom årene

Forskere ved Linköping University publiserte i 2011 forskning som viser at personer med hørselstap har større risiko for å få nedsatt langtidshukommelse, noe som igjen kan settes i sammenheng med utviklig av demens:

Franske forskere publiserte i 2015 en omfattende studie som har fulgt tusenvis av eldre i over 25 år. Denne viser også en klar sammenheng mellom hørselstap og demens. Samtidig peker den på at eldre hørselshemmede som bruker høreapparat ikke opplever kognitiv svikt i større grad enn jevnaldrende uten hørselsproblemer. ​ I mars 2017 ble det publisert en systematisk oversikt over studier som undersøker sammenhengen mellom hørsel og demens. Det er funnet og vurdert 17 studier/publiserte artikler som alle indikerer at hørselstap er forbundet med demens eller kognitiv svikt. De 17 studiene er alle vurdert gyldige og pålitelige og viser til samme resultat; hørselstap er assosiert med høyere forekomst av demens hos eldre voksne. ​ En internasjonal kommisjon for det medisinske tidskriftet The Lancet, publiserte i juli 2017 en bred rapport hvor de mener å ha identifisert de 9 viktigste risikofaktorene for å utvikle demens: manglende grunnskoleutdanning, hørselstap, høyt blodtrykk, overvekt, røyking, depresjon, fysisk inaktivitet, sosial isolasjon og diabetes. Kommisjonen, bestående av 24 eksperter på demens, mener at det teoretisk sett skal være mulig å redusere antall demenstilfeller med en tredjedel med forebyggende tiltak. Vedrørende hørselstap sier den norske representanten for Lancet-kommisjonen, professor Geir Selbæk til Aftenposten: "Det er faktisk den enkeltfaktoren som medfører størst risiko prosentvis i hele livsløpet. Det betyr ikke at det er mer utslagsgivende enn de andre faktorene, men det får et slikt utfall fordi det er så utbredt i befolkningen." Kilde dette avsnitt: Aftenposten 210717 ​ Etter dette har data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) blitt brukt videre i forskningsprosjektet "Hørsel og demensrisiko" som ble avsluttet i 2025. Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse var prosjektansvarlig og flere forskere fra den nevnte Lancet-kommisjonen bidro også her. De fant nå dessuten en tydelig sammenheng mellom hørselstap og redusert kognitiv funksjon, også hos personer uten demens. I desember 2020 la den norske regjering fram sin nye Demensplan 2025 som er bygd på erfaringer fra Demensplan 2015 og Demensplan 2020. Ett av fire innsatsområder er planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling. Herunder kommer også kompetanseheving på hørsel og hørselsomsorg for helsepersonell. Og med bakgrunn i Lancet-kommisjonens rapport fra 2017 sier Demensplan 2025 dette: "Blant eldre i institusjon er det vist at hørselstap alene i 30–40 prosent av tilfellene kunne knyttes til kognitiv svekkelse hos beboerne. Det er derfor av stor betydning for å redusere risikoen for demens at hørselsutredning og hørselstap hos eldre følges opp, og at det tilbys tiltak for å avhjelpe kommunikasjonsvansker."

Demensplan 2030 skal i skrivende stund (september 2026) ikke være langt unna.

​ Publisert på audiografen.no oktober 2015, sist oppdatert september 2026.