Hørselstest
Ønsker du en vurdering av hørselen din?
Skal du prøve høreapparat?
Trenger du hørselsattest for Politihøgskolen, Flygelederutdanningen eller noe annet?
Hos Audiografen blir hørselen din testet av autorisert fagpersonell som kan gi deg råd og veiledning ut fra resultatet av prøven.
Ønsker du å vite mer om hvordan en hørselsmåling foregår? Her finner du mer informasjon.
Vil du vite hvordan en hørselsmåling foregår, kan du lese her

Tilvenning til høreapparat og råd for bedre hørsel
Overskriften og teksten retter seg spesielt mot den som skal begynne med høreapparat, men dersom du er pårørende er det veldig nyttig at du også har en forståelse av hva dette dreier seg om.
Hvis du bare vil lese litt til å begynne med er det en kort oppsummering nederst på denne siden.

Tilvenning til høreapparat
Når høreapparatene tilpasses til en førstegangsbruker innstilles de ofte svakere enn det som er beregnet for hørselstapet. Erfaringsmessig er det lettere å venne seg til lyden om den settes opp gradvis. Den gradvise oppjusteringen kan gjøres automatisk i høreapparatene eller manuelt på hver kontrolltime. Likevel må du regne med at det kan ta litt tid å venne seg til å bruke høreapparatene.
Målet ditt bør være at du skal bruke høreapparatene det meste av dagen.
For noen går det greit å bruke dem fra morgen til kveld fra første dag, men de fleste trenger litt tid på å tilvenne seg den nye lyden.
Bruk den tiden du trenger på å nå målet. Personer med nedsatt hørsel blir ofte fortere sliten enn de som hører normalt. Det er viktig å ikke presse seg for langt, men ta de pausene en trenger.
Hvis du blir sliten av å bruke høreapparatene hele dagen, kan du for eksempel begynne med å bruke dem litt på formiddagen og litt på ettermiddagen med gradvis økning hver dag
Gradvis tilvenning
For en gradvis tilvenning og «rolig» start kan det også være lurt å bruke høreapparatene bare hjemme de første dagene. Bli kjent med lydene i huset og de lydene du lager selv.
Bruk tid på å identifisere lyder som du ikke kjenner igjen. Kanskje oppdager du at kjøleskapet durer, at veggklokken tikker og mange andre lyder som du ikke har hørt før-, eller på en god stund. Det er iallfall sikkert at du kommer til å oppleve at mange lyder høres annerledes ut enn du er vant til.
En del av tilvenningsprosessen er nettopp det å akseptere at lydene høres annerledes ut nå. Etterhvert vil du forhåpentlig oppleve at det er høreapparatlyden som er den riktige lyden!

Klirringen av kopper og bestikk, knitringen når du leser papiravisen og lyden når du tapper vann -dette er lyder som de fleste høreapparatbrukere klager over, spesielt i begynnelsen. Forsterkning på slike "unyttige" lyder kan være vanskelig å unngå da de ligger i samme frekvensområde som viktige talelyder. De fleste høreapparater har imidlertid en rekke forskjellige justeringsfunksjoner. F.eks. kan audiografen aktivere- eller øke demping som reduserer høye impulslyder, dersom slike lyder er ubehagelige for deg.
Prøv apparatene i samtale med bare en person og i rolige omgivelser før du bruker dem sammen med flere.
Bruk dem f.eks. på handletur i en rolig butikk før du går i dagligvaren og før du bruker dem på et kjøpesenter med mere støy.
Når du skal høre på TV eller radio med høreapparatene, kan du begynne med å høre på nyheter, ettersom nyhetsopplesere vanligvis snakker tydeligere. Så prøver du å høre på andre programmer etterpå.
Den beste avstanden mellom deg og TV-apparatet er som regel 2-4 meter.
Hvis du har problemer med å høre TV, selv etter en viss tilvenningstid, kan det være aktuelt med tilleggsutstyr. Snakk med audiografen om dette når du skal på kontroll. Se også tips om automatisk teksting på TV, lengre ned på siden.
De fleste er ganske ivrige på å prøve ut høreapparatene i de situasjonene som oppleves ekstra vanskelige, f.eks. i selskap eller større forsamlinger.
Om du da opplever at det blir for mye bråk, i verste fall til og med opplever at du hører dårligere med høreapparat enn uten – da skal du IKKE tenke at det ikke er noe vits med høreapparat, men at det bare er litt for tidlig i tilvenningsprosessen.
Høreapparatene bør brukes fast.
Den beste måten å få bedre hørsel på er å venne seg til å lytte med høreapparatene helt til du kan bruke dem hele dagen uten ubehag.
Det er veldig få som opplever å få noe særlig effekt av høreapparatene om de brukes bare av og til.
Kanskje tenker du at du ikke trenger å bruke høreapparatene når du er alene, når det ikke er noe spesielt du skal høre på? Da tenker du helt feil!
Hvis du ikke blir vant til høreapparatforsterkning i rolige omgivelser vil hørselen din "få sjokk" når du kommer i et selskap eller et annet sted med mange lyder! Da er det veldig liten sjanse for at du klarer å skille ut de lydene eller stemmene du vil høre på.
Hvor lang tid tar det?
Hvor lang tid man bruker på å venne seg til å bruke høreapparater varierer veldig. Dersom du er flink til å bruke høreapparatet bør du merke en viss bedring allerede den første måneden og iallfall føle om man er «på riktig vei». Kanskje er det noen justeringer av lyd- eller ekstrafunksjoner som skal til for at det skal gå enda lettere, det kan også være aktuelt å prøve andre høreapparater.
Du må regne med opptil et år for å bli helt tilvent til høreapparatene.
Det er viktig å være oppmerksom på at høreapparatene ikke kan løse alle problemer. Husk at mennesker med normal hørsel heller ikke får med seg alt som blir sagt under vanskelige lytteforhold som f.eks. i et selskap.
Hvis du skal bytte til nye høreapparater.
Hvis du har vært høreapparatbruker i flere år og skal begynne med nye høreapparater kan det oppleves litt på samme måte som for dem som begynner med høreapparater for første gang.
De nye høreapparatene «jobber» kanskje på en annen måte og lyden kan oppleves veldig annerledes. Det er uansett lurt å konsentrere seg om tilvenning til de nye høreapparatene og ikke bytte mellom gamle og nye høreapparater for sammenligning.
Dårligere hørsel med høreapparat?
Det er mange som spør om hørselen kan bli dårligere av å bruke høreapparat. Det blir den ikke!
Når du tar av deg høreapparatene etter en hel dags bruk kan det føles som om du hører dårligere enn før du begynte å bruke apparater. Dette er fordi du slapper av mer og ikke konsentrerer deg sånn for å høre lengre.
Ved å bruke høreapparat får du stimulert hørselen din og dermed tar du bedre vare på den!
Den som går lenge med et hørselstap før han eller hun begynner å bruke høreapparat, risikerer nedsatt taleoppfattelse. Ørene må brukes, de må få lyd for at ikke taleoppfattelsen skal svekkes. Heldigvis er du på riktig vei nå!
Råd for bedre hørsel
Det er veldig lurt å tilegne seg kunnskap om hørselstapet sitt; både for å nyttiggjøre seg høreapparat og hjelpemidler bedre og for at det skal bli enklere å snakke med andre om det.
Ved å være åpen om dine hørselsproblemer gir du dem rundt deg en mulighet til å forstå og å ta hensyn!
Generelle kommunikasjonstips
-
Informer om at du hører dårlig. Da gir du andre muligheten til å ta hensyn til deg.
-
Unngå unødvendige lydkilder. Slå av radioen og lukk vinduet hvis det er støy ute.
-
Husk at du også hører med synet! Plasser deg slik at du ser den som snakker og at lyset er godt.
-
Bruk SMS og e-post i stedet for å ringe når du bare skal gi beskjeder.
-
Bruk internett til å holde deg oppdatert på nyheter, hvis det er vanskelig å følge med på radio/TV
-
Bruk tekst-TV til de TV-programmer som har mulighet for det.
-
Vurder å bruke streamer- eller teleslyngeløsninger for de vanskeligste lyttesituasjonene.
Spesifikke kommunikasjonstips
På restaurant
-
Velg en rolig restaurant (fortrinnsvis uten musikk eller underholdning).
-
Gjør research og bestill et bord hvor det er godt lys og som ligger et stykke unna kjøkkenet.
-
Plasser deg så du tydelig ser ansiktene til dem du skal snakke med.
-
Samtalen er lettere å følge hvis det ikke er så mange involverte.
I bilen
-
Sitt med det beste øret mot kupeen hvis mulig.
-
Dersom du bruker to høreapparater kan du redusere styrken eller slå av apparatet nærmest vinduet (mot trafikken).
-
Slå av radio/stereo.
-
Hold vinduene lukket for minst mulig trafikk og omgivelsesstøy inn i kupeen.
På teater, konserter, kino og lignende
-
Kjøp billetter tidlig, fortell om ditt hørselsproblem når du bestiller/kjøper billetter.
-
Spør om det finnes teleslynge, IR- eller FM-anlegg i lokalet og hvor de beste plassene er i forhold til dette. Om det ikke finnes et slikt system i lokalet er det som regel best å få en plass langt framme og midt i salen.
-
Gjør deg informert om handlingen på forhånd, da er det enklere å følge med.
Ved møter eller forelesninger
-
Spør om teleslynge, IR- eller FM-anlegg er montert og benytt isåfall dette. Hvis ikke kan du spørre om å få bruke ditt eget mikrofonsystem (se tilleggsutstyr).
-
Det er uansett lurt å plassere seg langt framme med ansiktet mot taleren.
-
Plasser deg i midten av salen hvis hørselen din er lik på begge sider.
-
Hvis hørselen din er bedre på den ene siden, bør du sitte med det beste øret mot lydkilden.
-
Spør om et skriftlig sammendrag av møtet eller forelesningen. Kanskje er det mulig å få dette i forkant slik at du kan møte bedre forberedt.
På arbeidsplassen
-
Det vil være til stor hjelp å informere om ditt hørselstap. Det vil gjøre det lettere for dine medarbeidere å ta forhåndsregler og hensyn når de snakker med deg.
-
Lær kollegaene dine til å snakke tydelig og å holde øyekontakt i samtaler.
-
Fokuser på den personen som er nærmest deg.
-
Hvis du kun hører deler av samtalen, gjenta det du har hørt og be om å få repetert det du ikke hørte.
-
Ikke forsøk å følge samtalen hvis det er umulig. Still krav, men vis forståelse selv også!
Se også egen fane; På arbeidsplassen
Hjemme
-
Bruk høreapparatet så mye som mulig.
-
Informer venner og familie om din situasjon
-
Lær familien til å snakke tydelig og direkte til deg - hold øyekontakt.
-
Forklar dine nærmeste hvordan du lettest klarer å følge med i en samtale.
-
Unngå bakgrunnsstøy.
TV
For å slippe å anstrenge seg unødig kan det være lurt å bruke tekst hvis det er mulig. For NRK og TVNorge kan du lagre en innstilling som automatisk tekster alle TV-programmer (inkludert opptak) som har tekst tilgjengelig. For andre kanaler kan du bruke tekst-TV. Det er dessverre ikke alle programmer som har tekst, men muligens er det likevel flere enn du trodde.
Dersom du synes det er vanskelig å høre TV-lyden godt nok finnes det tilleggsutstyr og hjelpemidler som kan overføre lyden direkte til høreapparatene. Høreapparatene vil da fungere som (trådløse) hodetelefoner og du får ingen forstyrrelser fra omgivelsene.
Bruk av telefon
Det er mange som tar av seg det ene høreapparatet når man skal snakke i telefonen. Hvis man holder røret helt inntil øret, blir det nesten som en hodetelefon/øreklokke og man tar ikke inn noen bakgrunnslyder. Derfor opplever man gjerne at man hører ganske så bra slik.
Men kanskje kan du høre enda bedre med høreapparatet på, om du bare holder røret riktig i forhold til høreapparatets mikrofon.
Prøv deg fram når du snakker i telefonen med noen du kjenner godt!
Hvis du har et BTE- eller RITE-høreapparat sitter mikrofonen øverst på høreapparatet som du har bak øret. Plasser derfor telefonrøret litt over øret, på skrå, mot høreapparatets mikrofon.

Hvis du har et AIØ-høreapparat kan du holde røret såvidt over øret og litt på skrå.

Ved å holde røret på denne måten får du støttet røret mot øret som vanlig og samtidig unngår du feedback, piping i høreapparet som gjerne oppstår når du legger noe tett inntil.
Husk å snakke direkte inn i mikrofonen på telefonrøret slik at den du snakker med også hører godt!
Det finnes også streamerløsninger (hovedsakelig for mobiltelefon) og muligheter for å bruke telefon med teleslynge. Snakk med audiografen din hvis du er i tvil om hva som er den beste løsningen for deg.
Få hjelp av en audiopedagog
En audiopedagog arbeider med mennesker som har utfordringer med hørsel og kommunikasjon.
Audiopedagoger har spesialpedagogisk utdanning og utreder, veileder og gir opptrening til mennesker med hørselsvansker.
Audiopedagogisk behandling og rehabilitering for hørselshemmede har kommunikasjon og livskvalitet i fokus. Det handler om opplæring, trening, veiledning og mentalt styrkende samtaler. Målet er at du skal kunne kommunisere best mulig med og i dine omgivelser, oppleve å ha krefter til å møte hverdagen og følelse av kontroll over eget liv. Hva slags og hvor mye oppfølging du ønsker og trenger vil være svært individuelt og noe du og audiopedagogen finner ut av sammen. Eksempler på slik oppfølging kan være:
-
Hjelp til å finne ut av, og lære hvordan du kan leve et godt liv med den hørselen du har.
-
Informasjon og kompetanseheving om hørsel og hørselstap.
-
Kartlegge hørselsrelaterte utfordringer og utforske hva du kan gjøre for å møte dem best mulig, i din livssituasjon.
-
Tilvenning til og opptrening i bruk av høreapparat for best mulig taleoppfattelse. Lyttetrening.
-
Kommunikasjonstrening med ekstra hørselstilbehør for å sikre god utnyttelse av hjelpemidlene.
-
Høretaktikk og strategier.
-
Avspenningstrening som reduserer energilekkasje.
Kilde: Vestfold hørsel og kommunikasjon
Dessverre er det ikke så stor tilgang til audiopedagoger som arbeider med voksne, annet enn på østlandet. Mange tilbyr imidlertid behandling via skype. De fleste har avtale med HELFO, noe som vil si at behandlingen er kostnadsfri om du får henvisning fra fastlege eller øre-nese-hals-spesialist.
Gode råd for kommunikasjon med en som hører dårlig
-
Øyekontakt. Fang oppmerksomheten først og stå slik at den du snakker til kan se ansiktet og munnen din.
-
God belysning. For å avlese ansikts- og munnbevegelser er belysning viktig. Ikke stå med ryggen mot et lyst vindu e.l. Da kan den du snakker med bli blendet av lyset og ansiktet ditt blir lagt i skygge.
-
Snakk tydelig. Snakk klart og litt saktere enn du gjør til vanlig.
-
Normal stemme. Det er ikke nødvendig å rope, da kan lyden bli forvrengt og gi ubehag for den hørselshemmede.
-
Snakk en om gangen.
-
Unngå støy. Bakgrunnsstøy gjør at det blir vanskeligere å oppfatte for den som har nedsatt hørsel. Reduser derfor bakgrunnslyder så mye som mulig. Slå av radio, TV, støvsugeren og lukk vinduet om nødvendig.
-
Gjenta om nødvendig. Gjenta hvis du merker at vedkommende ikke klarer å følge med eller hvis du blir bedt om å gjenta. Det kan virke både ekskluderende og sårende med "nei, det var ingenting" til svar.
For bedre forståelse av hvordan det er å ha et hørselstap, les også Hvorfor gir ikke høreapparatet normal hørsel